Kunst og barn, det er i stor grad kulturen vår som bestemmer hvilke forhold vi har til disse temaene.  Eller, for å si det på en annen måte – det er forholdene vi har til barn og kunst, som avgjør hvilken kultur vi bygger. Barn blir ofte ekskludert fordi vi føler at barna ikke har noe verdifullt å bidra med; barn har ikke tilegnet seg kunnskap som vi kan overta/lære av. Men vi unnlater å innse at vi lærer av barn hele tiden. Vi lærer å være tålmodig. Vi lærer å være omsorgsfull. Vi lærer å kommunisere tydelig. Noen ganger lærer vi til og med ting vi anerkjenner som lærdom; som når barnet vårt kommer hjem fra barnehagen og har lært en ny sang.

 I Skivik barnehage har vi dette året prøvd oss på frustrasjoner- kreative frustrasjoner.  Hvem som har hatt disse – vel oss voksne mer enn barna.  Som styrer oppfatter jeg uttrykkene og får spørsmålene, hører dialogen.  Også at ”gamle” dager i barnehagen kanskje var bedre.  Jeg tenker at vi voksne har hatt godt av disse frustrasjonene, for jeg ser jo resultatene og tro meg, jeg er stolte av både store og små her.  Også vikarer vi har hatt inne over lengre tid dette året har fått med seg verdifull erfaring om prosessjobbing, om barns kreativitet og fantasi og evne til å bidra med løsninger. Pedagogisk entreprenørskap er vår måte å bidra til at barna løfter frem de entreprenørielle egenskapene de har i kraft av å være menneske.  At de opplever forventninger og at de ser at de kan gi tilbakemeldinger. Kunstprosjektet omfavner alle aldre i barnehagen; fra 1 -6 år og videre oppover.  Barna på småttis er vel de som har gitt oss innspillene til at vi her i Skivik også kan si:

• Yes – det va jo det vi viste, kompetente og innsatsvillige da de oppdaget at vi som voksne virkelig stilte krav til dem og at bruk av materialer ble enda mer satt i fokus. 

Eller hva sier dere til at 2åringene går rundt med video og finner omgivelsene?

Ja – de klarer å bære kameraet selv J  Vi kan trygt si at vi har lært.  Så handler det også om å tørre å utfordre seg selv.

Vi har tidligere jobbet sammen med kunstner – da med fotoprosjekt.  Dette barnehageåret har samarbeidet med Frank Aakvik vært et pluss for oss for å få de gode prosessene i gang.

Vi har hatt stort utbytte av Frank sin kunnskap og han sier selv at:

” Da jeg først ble engasjert i prosjektet, medio februar 2010, var både barn og voksne i Skivik  barnehage godt i gang med arbeidet med å skape kunst. Jeg ble underrettet om mål og tema og umiddelbart følte jeg en dragning. I og med mitt eget, relativt nyervervede engasjement i kunst for barn og unge, følte jeg at alle parter i dette prosjektet ville tjene på et samarbeid. Til å begynne med var jeg usikker på hvilke eksakte bidrag jeg kunne komme med. Noen ting, som materialkunnskap og kjennskap om den kreative prosessen, kom etter hvert som mer innlysende bidrag, men selv om disse kunnskapene ofte kan tas for gitt, så består jo kreativt arbeid i stor grad å oppdage eller gjenoppdage måter å fornye både materialbruk og prosessarbeid. I de mer etablerte (og gjerne kommersielle miljøer) går disse tingene under det noe tynnslitte uttrykket ”innovasjon. Jeg har ikke alltid vært kunstner. I et tidligere liv (før jeg valgte å studere kunst), jobbet jeg som systemutvikler der jeg skrev skreddersydd programvare for bruk i olje og offshore-industrien. I tillegg til å kunne bidra Skivik barnehage i prosessen med å skape kunst, tenkte jeg derfor at jeg også kunne assistere de voksne i å avlære etablert kunnskap, eller rettere sagt etablerte holdninger. Det å frigjøre seg selv, eller å åpne seg selv for ny input – rive ned og kvitte seg med hemninger, er minst like vanskelig som å lære noe nytt. Noen ganger må man rive ned det gamle for å få plass til noe nytt. Jeg ønsker å komme i sterkere dialog med de ansatte i barnehagen, i tillegg til å bistå i det praktiske arbeidet, slik at kanskje flere blir med meg i å gjenoppdage seg selv.

Til slutt vil jeg takke Skivik barnehage, med sine barn og ansatte, for at jeg har fått æren av å delta i en prosess som gir meg direkte lærdom, selvinnsikt og masse underholdning J ”

Frank har vært hos oss hver torsdag 5t hver gang. Bistått avdelingene slik han beskriver og diskutert med Solrun og styrer og lagt opp fremdriften.   Vårt ønske er selvsagt at barna har fått prøvd seg i forhold til egne inntrykk og de utfordringene det har vært å kunne gi dette et uttrykk.

Nå står utstillingsdatoen for døra, vi fikk ei utfordring her da streiken i kommunal sektor ble en realitet.  6 dager inkl en fagdag gikk bort.  Men – vi får det til og utstilling blir det på Norsk luftfartsmuseum, Bodø, fra 17.6.10

 Margareth  og Frank

“Vi har brukt god tid underveis og bevisst signalisert til barna at vi ikke har det travelt.”

Avdeling Steigtind

 Steigtind en en avdeling med 21 barn fra 3 til 6 år.

 Vi er nå i gang med vårprosjektet og vi har erfaringene fra høst- og vinterprosjektet å bygge videre på.  I tillegg er det samlet opp søppel som barna har definert som kunstmateriale.

Dette var noe barna bestemte i forbindelse med kunstprosjektet i vinter. Barna engasjerte sine foreldre i å samle mye forskjellig søppel som er tatt vare på.

 Vi startet etter påske med å se etter vårtegn for å hente inspirasjon til vårens kunstprosjekt.

Vi så at:

      – det begynte å spire ute i naturen

      – vi snakket om at mye kommer tilbake om våren

      – bladene som døde i høst vokser tilbake igjen

     -  fuglene som har vært borte kommer tilbake

      – det kommer også fram mye søppel når snøen smelter

Barna har vært ivrig opptatt av dette, og de har blant annet spurt etter hansker og poser. Mye søppel er blitt tatt vare på, og gjort det fint rundt barnehagen. Vi ser klart at omsorg og respekt for miljøet er godt forankret i barna.

 I samtaler med barna snakket vi om hva de hadde lyst til å lage til vårens kunstprosjektet.

En ide som kom veldig raskt fra ei av jentene var:

      –>«FUGLER – ALLE FUGLER – de kommer tilbake nå!»

Forslaget slo godt ann, dette var noe flere barn hadde lyst til, og vi ble enige om å starte med det.

Siden vi nå har hatt 2 prosjekter der søppel er brukt som kunstmateriale, har barna gjort seg mange erfaringer med hvordan dette materialet kan brukes.

De har forsket på:

      – hvordan bokser, esker, flasker, poser, kartonger mm kan settes sammen, deles opp og brukes på ulike måter

      – de har sett at de må balansere det de bygger, og passe på at det ikke blir for høyt og smalt. Så både tyngdekraft og  balanse har de lært noe om

      – de har erfart at ikke alle flater kan limes sammen og

      – de har sammen funnet løsninger underveis

Det har vært mye godt samarbeid og god problemløsning

 Vi har brukt god tid underveis og bevisst signalisert til barna at vi ikke har det travelt. Det har også vært nødvendig å bruke god tid til å holde på deler mens limet fikk tørke.

Vi startet med ei gruppe på 6 barn som ville lage fugler. Noe større gruppe enn det blir for mange har vi erfart. De trenger både plass og ro rundt seg for at prosessen skal bli best mulig.

Vi ser at noen er veldig ivrige og kommer fort i gang med sitt produkt, mens andre trenger mer tid. Noen har også allerede mange kunnskaper om fugler – mens andre trenger å studere dem litt nærmere. Vi ser her hvor viktig det er å ta i bruk deres entrepenørielle egenskaper, gi dem tid og rom til å forske og forstå, på den måten blir kunst en meningfull del av hverdagen.

Det er i alle fall mange spennende fugler under arbeid nå og det blir spennende å se hvordan de blir til slutt.

 En litt uventet opplevelse vi fikk underveis var at vi oppdaget at barna begynte å sløse veldig med tegnearkene. Flere ganger så vi at de bare tegnet litt og så kastet arket i søpla før de tok et nytt. Da vi spurte om hvorfor de gjorde det fikk vi til svar at « Jammen det er jo bare fint at vi får mye søppel for det kan vi jo bruke til prosjektet!» Ja da var det bare for oss å ta et skritt tilbake i prosessen og forklare at det ikke er meningen at vi skal produsere ekstra søppel til prosjektet